En spennende start på leken
Bamser er alltid en vinner hos barna! I noen dager under frileken har jeg funnet frem noen bamser etter å ha laget QR-koder til røntgenmaskinen vår. Kodene inneholdt ulike scenarier, der bamsene for eksempel hadde svelget en Bee-Bot, en bok, en kopp eller noe annet spennende.
Innsjekking og venterom
Når barna sjekket inn på sykehuset, fikk de en lapp med navnet på pasienten og “foreldrene”. De måtte vente i venterommet til de ble ropt opp.
Å ligge i en røntgenmaskin krever sin bamse – og våre var selvfølgelig tøffe nok! Likevel ble de så urolige at vi måtte ty til drastiske tiltak. Vi prøvde først å berolige dem med fine ord og litt kos, men nei da, de ville slett ikke ligge stille. Så da var det bare å finne frem den usynlige bedøvelsessprøyta! Poff! Og vips – bamsene sov som steiner, klare for en grundig sjekk i røntgenmaskinen. Heldigvis våknet de etterpå like glade og myke som før, klare for nye eventyr (og kanskje litt mindre dramatikk neste gang).
Røntgenavdelingen – hva feiler det bamsen?
Da det var deres tur, leverte de journalen og la bamsen på riktig plass. Vi plasserte den magiske QR-koden på bamsen, og maskinen begynte å jobbe. Plutselig dukket bildet opp på skjermen, og “foreldrene” kunne se hvorfor bamsen hadde vondt – den hadde vært i kamp og spist en bjørn, det kom tydelig frem på røntgenbildet.
Operasjon med kreative løsninger
Selvfølgelig måtte bamsen opereres. På grunn av dårlig økonomi på sykehuset brukte vi toalettpapir, våtservietter og teip til inngrepet. Når operasjonen var ferdig, var det tilbake oppvåkning stua for å stille seg i kø for etterkontroll.
På oppvåkning stua måtte man lese bok til pasienten. Frem til barna kunne sjekke i røntgenmaskinen om bamsen var frisk.
Endelig frisk – eller..?
Da det endelig var tid for sjekk, fant jeg frem den riktige QR-koden som viste FRISK. Barna jublet over at bamsen var blitt bra igjen!
Men ettersom leken var både spennende og gøy, tok det ikke lang tid før de «friske» bamsene plutselig fikk mystiske tilbakefall. Hoster, stønner og dramatisk besviming – her var det full krise! Så da var det bare å finne frem sprøytene igjen, operasjonsutstyret måtte steriliseres (les: tørkes med genserermet), og røntgenmaskinen gikk varm.
Og som om ikke det var nok – plutselig begynte doktorene selv å klage på både feber, beinbrudd og akutt latterkrampe!
Denne leken har tatt fullstendig av, og jeg må bare innse at jeg nå jobber på et sykehus hvor ingen egentlig blir friske. Men hva gjør vel det? Her er det null ventetid, garantert action og en diagnose for alle!
Comments