Når boka blir levende – skuespill med Albert Åberg
- Kjell Gunnar Ytre-Eide
- 21. mars
- 2 min lesing
Forberedelser med enkle rekvisitter
God natt, Albert Åberg – skrevet av Gunilla Bergström – er en bok jeg har lest mye for barna. Ikke bare synes jeg den er god, men barna liker den også veldig godt. Så i dag ville jeg utfordre førskolebarna til å komme fram to og to og spille skuespillet fra boka.

Før barna kom inn, hadde jeg funnet fram det vi kunne bruke som rekvisitter – for eksempel en tannbørste. Jeg hadde ikke alt det rette utstyret, men etter en rask gjennomgang da barna kom, ble vi fort enige om hva som kunne forestille hva.

Fra historiekort til scenelek
Tidligere denne uken øvde vi på å dikte historier med kortene fra Playuba Fun. Da kom barna fram én og én og prøvde å lage en historie. Ikke alle turte, men det kommer en dag for dem også.

Barna tar scenen
Tilbake til boka – da vi hadde lest den ferdig, spurte jeg om noen ville være skuespillere. Nesten alle hendene skjøt i været da jeg stilte det spørsmålet.
Albert, pappa og boka på Polylino
Til skuespillet trengte vi en pappa og en Albert. I tillegg hadde vi én som bladde i boka på Polylino, slik at både skuespillerne og barna som så på kunne følge med på fortellingen mens vi spilte.

Engasjerte barn og gjenkjennelige replikker
Barna som så på fulgte med med store øyne og lo høyt flere ganger. Når en ny gruppe skulle spille, fikk de en varm applaus fra de andre. Noen av barna begynte å si replikker de husket fra boka – hele gruppa ble dratt inn i fortellingens univers.

Lekende læring med språk og samarbeid
Skuespillet ga barna mulighet til å leke seg med språk, samarbeide og tolke en kjent historie på sin egen måte. Det ble en leken form for fortellerstund, som både styrket fellesskapet og skapte mye latter og mestringsfølelse underveis.

Skuespill anbefales!
Neste gang har jeg kanskje det vi trenger av rekvisita – for skuespill til boka som leses, er virkelig noe jeg kan anbefale. God helg!

Ønsker du et inspirasjonkurs?
Ta gjerne kontakt. Mvh Kjell Gunnar Ytre-Eide
Comments