Nina Bølgan - IKT i barnehagen sin mor



I tiden fremover vil jeg intervjue personer som brenner for IKT i skolen og barnehagen. Så for vi se hvor mange som svarer på min henvendelse. Kjenner du noen som jeg bør intervjue? Send en mall på post@iktoglek.com

Først ut er Nina Bølgan som var førstelektor da hun jobbet ved Høgskolen i Oslo. Nå er hun med å arrangerer DAB. ( Digital Arena Barnehage)


1. For dem som ikke vet helt hvem du er, hvem er du? 

Privat foto

Jeg utdannet meg til barnehagelærer på 1970-tallet, jobbet noen år i barnehage, men mesteparten av yrkeslivet mitt har jeg brukt på å undervise i barnehagelærerutdanningen, både på Høgskolen på Notodden, Barnevernsakademiet og Høgskolen i Oslo, nå OsloMet. De siste 12-15 årene på høgskolen jobbet jeg mer og mer med bruk av digitale verktøy, og var spesielt opptatt av at barnehagepersonalet skulle skaffe seg kompetanse til å ta verktøyene i bruk i pedagogiske sammenheng.




Foto: Kjell Gunnar Ytre-Eide


2. Hvorfor er det viktig med fokus på IKT i barnehage og skole?


Barna som kommer til barnehagen i dag er født inn i en digitalisert og medialisert verden som de beveger seg hjemmevant i. Denne verden preger også mange voksnes liv, voksne som er oppslukt av smarttelefon, nettbrett og apper. Da er kanskje ikke så rart at barna ønsker å være en del av den verden som de ser at venner, søsken, foreldre og andre voksne er med i? Tidligere var grunnleggende ferdigheter å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. I dag trenger barn også å lære at de kan bruke digitale verktøy og medier til å skape, produsere, informere og kommunisere. De trenger å lære at det er mange måter å skaffe seg kunnskap på og at det er nødvendig å oppdatere kunnskapene sine. Barna trenger at barnehagepersonalet er åpne for nye impulser, nysgjerrige og villige til å oppdatere sine kunnskaper for å kunne forberede barn på deres egen fremtid.


Foto Kjell Gunnar Ytre-Eide


3.  Du er regnet som IKT i barnehagen sin mor. Hvorfor begynte du å interessere deg for dette?


På slutten av 1990-tallet besøkte jeg en barnehage der det sto en datamaskin i lekearealet. Barnehagelæreren fortalte at den ble brukt av et barn med særlige behov, men at den var farlig å bruke for de andre barna. At noe som var bra for barn med spesielle behov skulle være farlig for andre barn, vekket min interesse for å finne ut mer om den nye teknologien. Etter noen søk i biblioteket, på nettet og i samtaler med kolleger i internasjonale nettverk, forsto jeg at det var nødvendig å se nærmere på teknologiens plass i barnehagen. Selv om vi var flere som tok fatt i dette temaet, er nok jeg den som har holdt fast ved dette temaet lengst. At jeg skrev temaheftet om «IKT i barnehagen» i 2006, bidro nok til at noen så på meg som IKT i barnehagen sin mor.



Foto Kjell Gunnar Ytre-Eide


4. Hvilke reaksjoner fikk du i starten? Hvordan oppfattes du nå?


På den tiden fantes det mange myter og fordommer, noen av dem er høyst levende i dag også, om datamaskinens og etterhvert nettbrettets dårlige innflytelse på barn. Noen syntes det var et ganske sært interesseområde, og jeg har fått noen ironiske kommentarer, men mange har også støttet arbeidet mitt. Hvordan jeg oppfattes nå får vel andre svare på.



Foto Kjell Gunnar Ytre-Eide


5. Rammeplanen sier nå at alle skal tilrettelegge for IKT i barnehager og skoler. Hvordan skal nybegynnerne starte?


Et stort, omfattende og vanskelig spørsmål som det er umulig å gi et entydig svar på. Det finnes ikke noe klart svar på hva digital praksis er, og det finnes verken en best eller riktigst bruk. Det finnes imidlertid bruk som i liten grad tilfører det pedagogiske arbeidet nye dimensjoner. Jeg tenker på nettbrett som først og fremst blir brukt til spill og lite annet.Derfor er jeg bekymret når jeg hører om barnehageeiere som ruller ut nettbrett i alle barnehagene sine uten å sørge for at personalet har kompetanse til å bruke dem i pedagogiske sammenheng.

Foto Kjell Gunnar Ytre-Eide

Jeg forstår at personale ønsker enkle tips om hvordan de kan bruke ulike digitale verktøy, men det må mer enn enkle tips til for å skape god digital praksis. Et stort moteord i dag er refleksjon. Å reflektere betyr mer enn bare å snakke sammen. Etter min mening er det viktig at personalet diskuterer, tenkerfrem og tilbake, og stiller kritiske spørsmål til egen praksis. Og de må ta i bruk kunnskaper og erfaringer de allerede har for å finne ut hvordan de kan bruke verktøyene til det beste for de barna som går i barnehagen akkurat nå. Hvorfor skal «vi» i «vår» barnehage bruke slike verktøy, i hvilke sammenhenger kan verktøyene tilføre noe nytt som andre verktøy ikke kan, hvilke kunnskaper trenger «vi» for å få det til, hvilke endringer må «vi» være villige til å gjøre osv.? Dette skaper «vår» barnehages digitale praksis. Den digitale praksisen vil variere fra barnehage til barnehage, akkurat som all annen praksis.


6. Hvilken kunnskap er viktig at de tilegner seg? 


Jeg mener at digital dømmekraft må ligge i bunnen av alt barnehagepersonalet gjør. Digital dømmekraft dreier seg blant annet å ha kunnskaper om personvern, nettvett, kildekritikk og opphavsrett slik at man opptrer etisk forsvarlig og ikke bryter norsk lov. Forøvrig er det et stort behov for å øke den profesjonsfaglige digital kompetansen, noe flere undersøkelser de siste årene har vist (Gotvassli m.fl., 2012;Jacobsen m.fl., 2013: Jacobsen, m.fl., 2015; Følgjegruppa for barnehagelærarutdanning, 2016). Også ekspertgruppen som skulle belyse barnehagelærerollen i fremtiden, har vist til studier som peker på denne manglende kompetansen (Børhaugm.fl., 2018).

Jeg forstår ikke hvorfor mange ser ut til å ha et så antikvarisk syn på bruk av teknologi i barnehagen, og nesten bare knytter slik bruk til ett fagområde. Se på ekspertguppen (Børhaugm.fl., 2018) for eksempel, som ser ut til å tro at bruk av teknologi bare handler om spill.


Lager dyrebok i Kristiansand dyrepark . Foto Kjell Gunnar Ytre-Eide

Titter vi inn til barnehagen kan vi finne skannere, digitale mikroskop, projektorer, smarttelefoner, GPS-er, Apple TV, interaktive tavler, roboter, droner og verktøy for koding for å nevne noen teknologiske dippedutter. For meg er det derfor forunderlig at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ikke har satt lyskasteren på full styrke for et digitalt kompetanseløft i barnehagen. Det er like underlig at det synes å være liten interesse for å løfte frem god digital praksis som involverer mange verktøy, alle fagområder og som tydeliggjør sammenhengen mellom digital praksis og verdigrunnlag og formål. Jeg vil ikke ha digitale verktøy inn i barnehagen for enhver pris. Sammen må vi derimot finne ut hvordan denne teknologien kan berike og utvide barnehagens praksis.


Foto: Kjell Gunnar Ytre-Eide

7. Det er forholdsvis stort fokus på programmering i skolene. Hadde det vært nyttig om dette startet i barnehagen?

Det høres ut som om programmering er noe helt nytt i barnehagen, men allerede på slutten av 80-tallet, i forbindelse med forsøk med pedagogisk tilbud til 6-åringene, jobbet barna i 6-årsklubben ved Vadsø skole med programmeringsspråket Logo for å styre roboter i form av skilpadde og en lastebil.


Manuell programmering

Omtrent sånn som barna programmerer BeeBot-ene i dag.

Programmering er spennende, men jeg er bekymret hvis barnehagene går rett på BeeBot-er og Osmoprogrammering med for små barn og uten å jobbe med grunnleggende forståelse av programmering.


Foto Kjell Gunnar Ytre-Eide

Smart digital praksis her vil være å gi de eldste barna mange og variert erfaringer med hvordan de kan programmere ved hjelp av Lego og andre byggeklosser, perler, bevege seg og programmere hverandrefor eksempel. Da kan barna få kroppslig erfaring med hva programmering er og hvor viktig det er å gi nøyaktige instruksjoner. Og det koster ikke en krone, og ikke må man være koblet til nettbrett eller internett heller.



8. Du er med på å arrangere DAB konferansen 2019, hvilkebyer får besøk av dere? Og hvor mange år har dere holdt på med denne konferansen? 


I 2019 kommer DAB til Trondheim, Molde, Oslo/Lillestrøm, Kristiansand, Hamar og Drammen. Jeg har arrangert konferanser om dette temaet fra 2006. Den førstekonferanserekken, «Klikk der!», ble holdet 11 ganger rundt om i landet til og med 2012. En av dem ble holdt i Bergen som en del av det som da het Utdanningskonferansen i Bergen, og fikk i 2016 navnet Digital Arena Barnehage (DAB). Den konferansen arrangerer vi i samarbeid med lokale kommuner, og det er interessant at de fleste vil ha konferansen tilbake flere ganger.



annonse

Ta kontakt for inspirasjonskurs


9. Har du noen avsluttende kommentarer?


Jeg vil understreke at det verken er bevist at barn lærer mer eller bedre ved hjelp av digitale verktøy, eller at fornuftig bruk skader barns helse, er passiviserende eller truer leken. En av barnehagens oppgaver vil være å bidra til at barns får verdier og holdninger og gir ferdigheter og kunnskaper som er nødvendig for å ferdes i det 21. århundre. Alle som jobber i barnehagen bør derfor være villige til å skaffe seg ny kunnskap og inneha en sunn kritisk innstilling til teknologi slik digital praksis blir et positivt tilskudd som stimulerer både lek og læring.


Jeg takker Nina Bølgan for at ho tok seg tid til å svare på spørsmålene. Lykke til på DAB.


Ønsker dere å lese mer om om Nina Bølgan, så kan dere klikke dere inn her eller bestille boken «Digital praksis i barnehagen» . Klikk her.





0 visninger