Slik skapes bøkene om trollungene.

Det er en ny dag på jobb. Mine 2 mil på sykkel er gjennomført, og jeg gleder meg masse til å komme.

Da er det en god følelse å bli møtt av mange barn som vil finne på noe. Fint å føle seg velkommen, selv om man er gammel og vært i gamet i over 30 år.

Ofte ender vi opp med det samme:

👉 Vi lager bok – med barnets egen trollunge som hovedperson.

Jeg har brukt WriteReader på mange ulike måter gjennom årene. Tidligere skrev jeg gjerne ned det barnet fortalte, før barnet selv skrev det inn i boka.

Men årets barnegruppe er litt annerledes.

De er helt oppslukt i Trollet Harald-universet.

Og ikke minst – sin egen trollunge.

27 trollunger og 5 voksne troll – hvordan får vi det til?

Som jeg skrev innledningsvis, møter jeg barn som er fulle av ideer.

De vil lage historier – og de vil lage dem nå.

For å gjøre det mulig for alle, har vi satt en tydelig ramme:

👉 Historiene skal være på 6 små sider.

Det gjør at vi rekker flere, og at prosessen holder seg lystbetont og overkommelig.

De fleste bøkene blir laget midt i frileken.

Barnets idé – min rolle

Barnet forteller hva som skal skje – punkt for punkt.

For eksempel:

Side 1: Bølleføll er syk og har lyst på besøk.

Da spør jeg videre:

– Hvem kommer på besøk?

Som regel trekker barnet inn en annen trollunge.

Og slik vokser historien frem – side for side.

Når vi har innhold til alle seks sidene, skriver jeg inn i ChatGPT:

👉 Lag en trolsk og spennende fortelling til WriteReader. 6 sider.

Historien kommer opp, og vi leser den sammen.

Barnet retter, legger til eller endrer der det ønsker.

Det er barnets historie.

Magien når bildene lages

Rundt oss samler det seg alltid flere barn – spesielt når vi skal lage bilder.

Vi kopierer teksten til én side av gangen.

Barnet finner frem trollungene som skal være med.

Så skriver jeg:

👉 Bruk disse trollene og lag bilde til teksten.

Og så er vi i gang med å lage flotte illustrasjoner til teksten.

Bildene dukker opp.

Er barna fornøyde, legger vi inn både tekst og bilde i WriteReader.

Ventetid som blir til lek

Mens vi venter på bildene, skjer det mye:

Vi snakker om historien

Vi lever oss inn i den

Vi spiller den ut som rollelek ( Det gjør vi faktisk)

Og ikke minst – vi deler opplevelsen.

Jeg speiler iPaden opp på TV, slik at alle som vil kan følge med.

Det skaper fellesskap, spenning og eierskap.

Fra idé til ferdig bok

Etter 30–45 minutter har vi en ferdig historie.

En bok som:

✔ er laget av barnet sin idé

✔ bygger på barnets fantasi

✔ er fylt med egne trollunger

✔ og gir mestring

Og kanskje det viktigste:

Den blir med hjem.

Når trollungen blir til gullstein

Noe av det mest spennende vi gjør, er når en trollunge blir til gullstein.

Når vi er på tur på Bragdøya, inne i Trollskogen, skjer det av og til noe helt spesielt.

Ved en av plakatene – der en trollunge er avbildet – kan det plutselig ligge en gullstein.

Steinen er redigert, for å være mer synlig for dere. Men alt annet er slik som på bildet.,

Det er ikke hvem som helst som finner den.

Det er eieren av akkurat den trollungen.

Steinen får bli med hjem.

Magien fortsetter hjemme

Barnet legger gullsteinen et sted i huset.

Kanskje på rommet… kanskje under puta… kanskje på en hylle.

Og så legger barnet seg.

Neste morgen…

…er gullsteinen borte.

(Takk til foreldrene som er med på magien 🤩)

Hva skjedde egentlig?

Når barnet kommer i barnehagen, starter det som kanskje er den viktigste delen:

Fortellingen.

Barnet må selv tenke, undre og fortelle:

👉 Hva skjedde med gullsteinen?

👉 Tror du trollungen har blitt levende igjen?

Vi bruker samme struktur som alltid:

6 sider – 6 deler av historien.

Bildet er hentet fra boka « Fra gullstein til Trollunge»

Fra opplevelse til bok, sang og film

Ut fra barnets egne tanker lager vi en ny historie.

En historie som ofte blir ekstra levende, fordi barnet har opplevd noe selv.

Og så bygger vi videre:

📖 Vi lager bok i WriteReader

🎵 Vi lager sang i Suno

🎬 Noen ganger lager vi også film i Grok

https://www.youtube.com/watch?v=u2xeRgmhtBQ

Magi som varer – og hvorfor det fungerer

For meg handler dette ikke om skjermbruk i seg selv.

Det handler om:

✨ lek

✨ fantasi

✨ språk

✨ mestring

✨ fellesskap

Og kanskje noe enda viktigere:

Samarbeidet med hjemmet.

Når foreldrene er med på magien – som når gullsteinen “forsvinner” –

slutter ikke leken i barnehagen.

Den flytter seg videre hjem.

Og lever videre der – i samtaler, i undring og i nye fortellinger.

Når barnet kommer tilbake, har historien vokst.

Blitt rikere.

Blitt deres.

Og kanskje er det nettopp det som er det fineste:

At vi skaper noe sammen –

barnehage og hjem –

som gir barna opplevelsen av at fantasien deres betyr noe.

✨ Kanskje trollungene faktisk lever videre i Trollskogen… ✨