top of page

Gullsteinen som ble med hjem

  • Forfatterens bilde: Kjell Gunnar Ytre-Eide
    Kjell Gunnar Ytre-Eide
  • 27. feb.
  • 3 min lesing

Oppdatert: for 7 døgn siden


Når en liten rekvisitt blir starten på noe større



Noen ganger skjer det ting i Trollskogen som jeg ikke helt har planlagt. En liten detalj kan plutselig bli starten på en stor fortelling. Denne gangen begynte det med en gullstein.

KI - redigert
KI - redigert

Bokstavbingo og en uventet oppdagelse



Vi var på tur i Trollet Harald-universet og prøvde oss på bokstavbingo. Stemningen var god. Barna lette etter bokstaver mellom trærne, ved hulen og langs stien.

Plutselig ropte ei jente ut:


– Det ligger en gullstein ved mitt troll!


Hun tok det helt rolig. Ingen dramatikk. Bare undring.


Så kom spørsmålet:


– Hvordan skal vi få det levende igjen?


Da måtte jeg tenke fort.


Jeg hadde faktisk glemt at jeg plasserte steinen der for én uke siden. Og det var helt tilfeldig at en av jentene jeg hadde med denne dagen faktisk eide akkurat dette trollet.


Noen ganger lever Trollskogen sitt eget liv.


Jeg svarte litt spontant:


– Vil du ha gullsteinen med deg hjem og se om trollungen din blir levende igjen?


Det kunne jo oppleves litt skummelt for et lite barn. Men hun sa ja med én gang.

KI redigert for å gjøre gullsteinen mer synlig for lesere.
KI redigert for å gjøre gullsteinen mer synlig for lesere.

Magien flytter hjem



Da vi møtte resten av gruppa, måtte hun selvsagt vise fram at trollungen hennes hadde blitt til stein. Det kom mange spørsmål. Hva hadde skjedd? Kunne den bli levende igjen? Hva måtte vi gjøre?


Jeg la ansvaret – og muligheten – over på eieren av trollet.


Da foreldrene kom for å hente, forklarte jeg hva som hadde skjedd, og at datteren ønsket å ta med gullsteinen hjem. Vi ble enige om at de skulle ta bilde av hvor hun la steinen hjemme, slik at jeg kunne bruke det videre i fortellingen.


Jeg må si det er litt gøy når Trollet Harald-prosjektet får bli med hjem og leve videre der også. Når fantasien ikke stopper ved porten, men flytter inn i stua.


Det aller fineste var likevel dagen etter.


Barnet kom i barnehagen og fortalte at steinen var forsvunnet fra huset. Før den forsvant, hadde den fått både dyne og pute.


Omsorg først. Magi etterpå.

Gullsteinen er kommet hjem til barnet
Gullsteinen er kommet hjem til barnet

Hva hadde egentlig skjedd?



Neste dag spurte jeg henne om hun hadde gjort seg noen tanker om hva som kunne ha skjedd. Var trollet blitt levende igjen etter at gullsteinen forsvant fra dyna i huset der hun bor?


Hun hadde en klar formening.


Og det var da det virkelig ble spennende.


Vi satte oss ned og laget en bok i WriteReader. Hun fortalte meg hva hun trodde hadde skjedd i løpet av natten. Jeg skrev ned ordene hennes. Sammen bygde vi historien side for side.


Det ble en fin fortelling. Med flotte bilder. Og med hennes tanker som drivkraft.


Fra barnets manus til film



Historien hennes ble utgangspunktet for en film jeg laget ved hjelp av KI. Filmen bygde direkte på manuset hennes – hennes forklaringer, hennes magi, hennes løsning.


Da hun gikk hjem den dagen, hadde hun med seg en fysisk bok vi hadde laget sammen. Forsiden av boka hadde en QR-kode som førte til filmen.

Bilde av boka og gullsteinen
Bilde av boka og gullsteinen

En historie hun selv hadde skapt.

En bok hun kunne bla i.

En film basert på hennes fantasi.



Refleksjon: Når fantasi, medvirkning og teknologi møtes



Denne lille gullsteinen ble mer enn en rekvisitt i en lek.


Den ble et eksempel på barns medvirkning i praksis.


Jeg kunne valgt å styre historien. Bestemt hva som hadde skjedd. Forklart magien. Lagt en ferdig plan.

Frs boka
Frs boka

I stedet valgte jeg å legge undringen tilbake til barnet.


Hva tror du har skjedd?


Og der – i det øyeblikket – flyttet eierskapet seg.


Historien ble hennes. Forklaringen ble hennes. Løsningen ble hennes.


Teknologien kom ikke først. Den kom etterpå. Som et verktøy for å løfte fram barnets fortelling. WriteReader gjorde det mulig å skape en fysisk bok. KI gjorde det mulig å lage en film basert på hennes manus. QR-koden bandt det hele sammen.


Ikke for å imponere.

Men for å forsterke.

Portalen til Trollet Harald
Portalen til Trollet Harald

For meg handler det ikke om skjermbruk i seg selv, men om hvordan vi bruker teknologien. Når den brukes bevisst og kreativt, kan den forsterke leken, fellesskapet og fantasien.


Denne gangen startet det med en gullstein.


Det endte med ei jente som opplevde at hennes tanker var viktige nok til å bli bok. Film. Og sang.


Og kanskje er det akkurat der magien ligger.

Se filmen og hør sangen til Trollungen Alim

Hør KI podcast om dette innlegget, laget i NotebookLM .


Kommentarer


bottom of page