Veldig hyggelig at Simen Sommerfeldt i Lær kidsa koding, tok seg tid til å svare på mine spørsmål. Han er nummer 5 i rekken av personer jeg har intervjuet, som brenner for IKT.
Les om de andre her. Kjenner du noen jeg bør intervjue? Ta kontakt på post@iktoglek.com
1. - For de som ikke vet helt hvem dere er, hvem er dere ?
- Vi er en frivillig bevegelse bestående av akademia, IT-bransjefolk, lærere, foreldre og alle andre. Vi arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. Vi vil hjelpe de unge til å ikke bare bli brukere, men også skapere med teknologien som verktøy. I tillegg til å øke den allmenne forståelsen av informasjonsteknologi, ønsker vi å bidra til rekrutteringen til IT-yrkene og realfagene. En viktig del av vår virksomhet er å arbeide for at alle unge i skolealder får mulighet til å lære programmering og bli kjent med informatikk som fag.
Hjemmesiden er kidsakoder.no
Vi jobber på tre nivåer: Vi har 160 kodeklubber over hele landet, og hjelper skoler og lærere med kursing og oppgavestoff. I tillegg til dette er vi en sparringspartner med myndighetene rundt innføring av programmering i skolen.
2. Hvorfor er det viktig med fokus på IKT i barnehage og på barneskole?
- For at barna skal forstå og beherske sin rolle i den digitale verden helt fra starten. At de skal forstå at de kan være skapere og påvirke. I arbeidslivet og samfunnet ellers bruker vi digitale verktøy for å kommunisere og gjøre ting. Barna må fra starten av få kunnskap og selvtillit nok til å kunne være med å skape
3. Når starter du din interesse for det digitale verktøy?
- Da jeg fikk vite om datamaskiner og klarte å spare til en Commodore 64 – som jeg lærte å programmere på.
4. Om du jobbet i barnehage, hvilket digitalt verktøy ville du/dere at personalgruppa skulle fokusert på?
- Verktøy som lar barna være kreative med teknologien. Det er viktig å fokusere på samspillet mellom voksne, barn og teknologi, og hva programmering er. Kanskje robuste roboter med mulighet for enkel programmering?
5. Og for skolen ?
- Digitale verktøy og programmeringsspråk som støtter læringen i andre fag. Akkurat som i arbeidslivet bruker vi ikke digitale verktøy for sin egen skyld, men for å fremme et formål.
6. Hva er ditt favorittverktøy i den digitale hverdagen?
- Mobiltelefonen – og Micro Bit. Med sistnevnte kan vi kombinere dataprogrammer med knapper, servoer, sensorer, lyder og display. På den måten kan vi kjempe-enkelt lage ting som gjør at vi kan skape interaksjon mellom den fysiske og digitale verden.
7. Rammeplanen sier nå at alle skal tilrettelegge for IKT i barnehager og skoler. Hvordan skal nybegynnerne starte?
- Et godt tips kan være å hoppe i det og prøve oppgavene fra f.eks kodeklubben https://oppgaver.kidsakoder.no/. De er såpass enkle at man bare trenger en PC og litt tålmodighet. På den måten får man avmystifisert hva det er for noe, og begynne å tenke på hvordan man kan bruke det i samværet med barna.
Ellers kan man jo oppsøke skoler og barnehager som har kommet i gang, den lokale kodeklubben eller vitensenteret for å lære og bli inspirert. Og kanskje be en mamma eller pappa som har kompetanse om å komme og hjelpe til en formiddag.
Forøvrig mener jeg at nybegynnerne bør etterspørre enkle oppskrifter på hvordan vi kan bruke digitale verktøy i undervisning og lek. Det er ikke så enkelt å «finne opp» selv hvor man skal starte.
8. Hvilken kunnskap er viktig at nybegynnere tilegner seg?
- Forstå hvordan programmering og roboter kan styrke undervisningen i andre fag, ikke bare for egen del. De bør også reflektere om hvordan didaktikken blir påvirket.
9. Hva syntes du om programmering?
- Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå. Å kunne lage eller forstå hvordan programmer virker, bør derfor være en elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, og fikse enkle ting hjemme eller på jobb. Og ved å programmere lærer barna seg «Computational thinking«, som på norsk betyr en systematisk tilnærming til problemer. Denne ferdigheten kan de dra nytte av i utallige sammenhenger, selv om de ikke skal bli programmerere.
Personlig synes jeg programmering er en kreativ måte å utfordre meg selv på. Jeg liker å pusle med å teste ut nye ting og se hva de kan lære meg, og hva de kan brukes til i arbeidslivet og samfunnet forøvrig.
10. Skoleeiere kan søke om midler til utstyr for programmering til bruk i klasserommet, og til tiltak som skal bidra til at lærerne får mulighet til å bruke sin kompetanse i programmering . Rammen er på inntil 15 millioner kroner årlig over 5 år. Udir.no
Hva med å åpne for at barnehager også kan søke?
- Det er mye som taler for, og jeg tror det blir helt naturlig etterhvert. Når det er sagt, har vi så langt fokusert på Skoleverket i Lær Kidsa Koding.
11. Hvordan kan barnehagen og skolen samarbeide bedre med det digitale verktøy?
- Det ville være en fordel om hva det lekes med og undervises i på barnehagenivå har en sammenheng med hva som gjøres i skolen, slik at barna opplever gjenkjenning og mestringsfølelse.
12. Kan du nevne noen digitale verktøy/ apper som barnehagen kan bruke og kan videreføres i skolen?
- Jeg synes opplegget som Maria Solberg beskriver i denne bloggposten er bra fordi det først introduserer konseptene i programmering uten datamaskiner, og deretter følger opp med enklere versjoner av hva som brukes i skolen (Lego WeDo, Scratch jr, code.org (Run Marco), codewise på Prowise.no og Osmo.
13. Om en barnehage hadde 3000kr, hva ville du kjøpt da?
- Jeg har ikke gjort noen grundig research her, men jeg tror jeg hadde kikket nærmere på bee-bot og blue-bot. De virker robuste og har det riktige abstraksjonsnivået i forhold til barnas forutsetninger.
Les flere intervjuer.
- Da takker jeg Simen Sommerfeldt for at han tok seg tid til å svare på mine spørsmål.
Ønsker du å komme på inspirasjonskurs hos IKT og lek? Se her
Mvh
kjell Gunnar Ytre-Eide
